Illustrasjonsbilde

(Illustrasjonsbilde: Bildet viser verken Mikko eller Mikko sine hodetelefoner. Men det kunne vært det)

Jeg fikk Valcos støyreduserende hodetelefoner til bruk om vinteren. Jeg testet dem i forskjellige situasjoner, hovedsakelig på jobb og i jobbsammenheng. Jeg lovet å skrive ned tanker og erfaringer om dette. Men først litt om min bakgrunn. 

Jeg jobber i lederstillinger i et kommersielt selskap, og arbeidet er hektisk; noen ganger i Tammerfors, noen ganger i Helsingfors eller for eksempel i Jyväskylä. På de verste dagene er det ti kontekstbytter. Prosjekter og oppgaver jeg må ta stilling til, er typisk ti til femten samtidig. Noen ganger jobber jeg på toget, andre ganger i møterom; noen ganger er det mulig å jobbe i et rom ved siden av mange høylytte bråkmakere. Noen ganger spilles musikk høyt ved siden av, og praten går. Så man kan oppsummere at det er ganske forstyrrende og varierte miljøer å jobbe i. 

Jobben min krever mye tankearbeid, og jeg trenger ofte ro eller stillhet for å kunne konsentrere meg om én ting til en bestemt del er ferdig. Tidligere ble det noen ganger til at jeg jobbet hjemmefra for dette, men nå med små barn er det ikke mulig å jobbe uforstyrret hjemmefra. Noen ganger har jeg gått til bibliotekets lesesaler eller lignende for oppgaver som krever konsentrasjon, men i praksis er det ikke mulig som en kontinuerlig arbeidsmetode. 

Jeg fikk teste Valcos støyreduserende hodetelefoner fra deres testparti vinteren 2018. Jeg hadde tidligere erfaring med de første støyreduserende hodetelefonene fra Sennheiser, så jeg har en forståelse av gode støyreduserende hodetelefoner, selv om jeg ikke er en hi-fi-entusiast.

Førsteinntrykket var på en måte stoppende. Hodetelefonenes del som dekker hele øret, blokkerer allerede en stor del av den omgivende støyen. Når du slår på støyreduksjonen, forsvinner resten av verden. Jeg var ganske imponert over hodetelefonene bare på grunn av dempingen av omverdenen, men så satte jeg på litt hjemlig Sibelius, noen ganger noe annet klassisk og Waterscapes naturlyder for å lette konsentrasjonen mens jeg oppdaterte prosesser om vinteren.

Det er ikke noe å klage på når det gjelder lydverdenen, føltes som å være i en konsertsal. For å ikke bare skryte, må jeg innrømme at jeg ikke var vant til hodetelefoner som dekker hele øret. Det tok litt tid å venne seg til det; på den annen side var byttet ganske enkelt: jeg kunne jobbe i fred selv nær en hel flokk med åpne kontoraper. 

Som jeg nevnte tidligere, er jobben min ganske mobil og uavhengig av sted. Derfor har jeg gjennom vinteren og våren drasset med meg hodetelefonene overalt, som for øvrig er litt store. Størrelsen på hodetelefonene er ikke noe problem, når man har et virkelig premium etui med seg.

Ildprøven for hodetelefonene var nok en Lync-møte, hvor Valco-hodetelefonene var koblet til mobilen med Bluetooth, mens jeg måtte gå fra Helsingfors jernbanestasjon til Katajanokka, samtidig som jeg snakket og Abiturientenes russebilrally bråkte ved siden av. Resultatet var at jeg hørte samtalene i møtet helt klart, og mikrofonene i hodetelefonene fanget opp stemmen min til møtet, men russebråket ble filtrert bort slik at de andre i møtet visstnok ikke hørte det. Ja, hodetelefonene fungerer altså som handsfree samtidig. Det hadde du sikkert allerede gjettet. 

På toget har jeg nesten alltid hatt på hodetelefonene. Lync fungerer ikke så bra der, fordi man ikke kan snakke uten at medpassasjerene hører hva du sier. Det er lett å glemme, for når støydempingen er på, forsvinner togstøyen og skravlingen fra bestemødrene ved siden av, og man husker ikke så lett at man er på toget. På grunn av dette har jeg lyttet mer til musikk på toget. Når det gjelder størrelsen, virker det som om hodetelefonene har mye mer kapasitet på bassområdet sammenlignet med Apples hvite ørepropper. Det er vel ikke så rart. 

For å nevne noen praktiske ting om hodetelefonene, pakken inneholder altså premium støydempende hodetelefoner, som kan kobles til lydkilden og mikrofonen (!) med en tradisjonell kabel, eller man kan bruke Bluetooth. På den ene hodetelefonen er det berøringsknapper for volum og bytte av sanger. Man må venne seg litt til dem. Av og til blir retningene forvirret.

Det er ingenting å klage på når det gjelder batterilevetiden, for batteriet har aldri gått tomt. Jeg setter av og til hodetelefonene til lading med USB-kabel, så jeg har ikke bekymret meg spesielt for det. En viktig faktor for at jeg har tatt med hodetelefonene overalt, er også det allerede nevnte solide etuiet. Slikt hadde jeg også i mine første reise-Sennheisere. De måtte alltid brettes komplisert, så brukervennligheten led. Valcoene kan man bare slenge i etuiet som de er når man vrir øreklokkene og lukker glidelåsen. 

Alt i alt kan jeg varmt anbefale disse hodetelefonene. Som bakgrunn kan jeg nevne at selv om jeg ble bedt om å skrive om erfaringene mine, skriver jeg nøytralt, altså ble jeg ikke bedt om å skrive ros.

Jeg holder på å skaffe en større mengde av disse hodetelefonene til oss på jobben, fordi jeg lot andre teste dem, og uten unntak var responsen positiv. Da kan også andre jobbe i fred hos oss. 

- Mikko J.