I den tunge musikkens verden kan bare noen få artister hevde å ha endret historien to ganger. Apocalypticas historie er imidlertid nettopp dette. Bandet ble grunnlagt i 1993 ved Sibelius-akademiet i Helsingfors og kombinerte lidenskapen og kjærligheten til Metallica hos fire klassisk skolerte musikere. Denne kjærlighetserklæringen resulterte i debutalbumet "Plays Metallica by Four Cellos" i 1996, som raskt førte Apocalyptica til å bli oppvarmingsband for Metallica.

Apocalypticas evne til å kombinere klassisk musikk og tungmetall er uten sidestykke. Det andre albumet "Inquisition Symphony" presenterte deres egne komposisjoner, og "Cult" beriket deres lydlandskap ved å legge til trommer og samarbeidende vokalister.

Med albumet "Reflections" (2003) tok bandet et stort skritt fremover da de hyret inn Slayer's Dave Lombardo til å spille trommer. Dette befestet deres plass blant de mest innovative bandene i metallverdenen. Apocalypticas evne til å tiltrekke seg kjente musikere som Ville Valo, Corey Taylor og Till Lindemann viser deres musikalske betydning og brede innflytelse.

"Worlds Collide" (2007) brakte med seg enorm suksess, og hiten "I Don't Care" med Adam Gontier nådde toppen av de amerikanske rockelistene. År 2010s "7th Symphony" styrket ytterligere Apocalypticas posisjon som en innovativ kraft i musikken.

De nyeste prosjektene, som instrumentalbumet "Cell-0" (2020) og samarbeidet med The Rasmus på låten "Venomous Moon" (2021), viser at Apocalyptica fortsetter å bryte musikalske grenser og overraske fansen. Bandets musikk har blitt hørt i filmer, TV-serier og spill, noe som viser deres brede innflytelse.

Apocalypticas reise har vært en utrolig kombinasjon av klassisk musikk og tungmetall, og deres historie fortsetter. Det er derfor passende at deres nyeste album "Plays Metallica, Vol. 2" vender tilbake til røttene. Denne kjærlighetserklæringen er en hyllest til både bandets begynnelse og deres nåværende lidenskap. Apocalypticas musikalske reise er full av lidenskap, innovasjon og uforglemmelige øyeblikk.